Forberedelse! Friksjon!

En samtale med strategirådgiver Gunn Elisabeth Håbjørg, om forberedelser, fallgruver og friksjon i overgangen til det sivile

– Hjemmeleksen! fastslår brigader og nå strategirådgiver Gunn Elisabeth Håbjørg: Møtet med en ny verden utenfor Forsvaret bør forberedes på flere vis, også i form av grundig selvransaking. Og helst før du hopper. Gå først i deg selv: Hva vil du? Hvor vil du? Hva har du å tilby en arbeidsgiver?

– Jeg tok selv et stort sprang, forteller Håbjørg, som gikk ut med permisjon for vel to år siden, og nå har avsluttet arbeidsforholdet i Forsvaret. Søkt avskjed. Avskjed innvilget. Spranget var fra en fast statlig stilling i Forsvaret til en fast stilling i det private selskapet Advansia. Så hva er det store spranget? Fra å få oppdrag til å skaffe oppdrag. Fra å være offiser i en virksomhet der det er skepsis mot konsulenter, til å bli en selv!

– Som konsulent må jeg hele tiden selge min egen og mine kollegers kompetanse i et tøft marked, forklarer den tidligere sjefen for Forsvarts personell- og vernepliktsenter. Og om ikke så mange tar et like stort steg inn i en for mange ukjent del av arbeidslivet, gjelder det samme: Det må gjøres gode forberedelser, understreker eks-brigaderen.

Gunn Elisabeth Håbjørg er luftkrigsskole- og stabsskoleutdannet offiser og relativt nyslått rådgiver innen strategi, kultur og ledelse. I det sivile næringsliv, vesentlig for sivile aktører. Som en karriereskifter som har foretatt en drøy forflytning, ikke minst mentalt, på kort tid. Hvilke tanker og erfaringer har hun gjort seg om spranget fra det kjente til det ukjente?

Offiser og strategirådgiver
Født: 1973
Seksjonsleder, Advansia siden 2022
Sjef, Forsvarets personell- og vernepliktsenter, 2019–2022
Seksjonssjef Økonomi, Forsvarsstaben, 2015–2019
Stabsoffiser, Forsvarsdepartementet, 2012–2013
Økonomiansvarlig, Allied Force Command, 2010–2012
Stabsoffiser, Forsvarsdepartementet, 2004–2010
HKH Kronprinsens adjutant, 2004–2007
Luftforsvarsoffiser, 1992–

Sektorvalg

Mye er likt i militære og sivile organisasjoner når det kommer til arbeidslivsstrukturer, men det er også noen forskjeller, uavhengig av hvor langt en velger å fly fra forsvarsstrukturen. Punkt 1 i vurderingen, framholder Gunn Elisabeth Håbjørg, er å finne ut mer om seg selv, om egne evner, ambisjoner og ønsker, men like mye: Hvor langt fra det kjente og trygge er man villig til å forflytte seg, hvor mye er man klar for å utfordre egen komfortsone, også når det kommer til kompetanse og arbeidsoppgaver?

Selv begynte Håbjørg med et ganske så blankt ark: – Offentlig eller privat sektor? Jeg hadde null peiling! Og så endte jeg opp med å ta et in extremis-valg, omtrent så langt jeg kunne gå, inn i det private næringsliv, inn i konsulentverdenen.

En første avklaring bør derfor være rundt forskjeller mellom offentlig og privat sektor: Spranget fra Forsvaret til en annen del av offentlig sektor kan være lettere enn å gå inn i det private. Den er mer gjenkjennbar og skiftet kan oppleves som mindre risikabelt.

Med en mild generalisering peker Håbjørg på at det nok er en mer kraftfull drive i privat enn i offentlig sektor, så langt hun har erfaring fra dem. – Det er måltall begge steder, framholder hun som i årevis har bedrevet økonomistyring i Forsvaret. – Budsjetter skal holdes, uansett sektor, men i privat sektor må midlene tjenes inn. De blir ikke bevilget!

Selvvalg

Valget den enkelte må ta stilling til handler ikke bare om sektor og bransje, men om hva en selv kan, vil – og ønsker seg.

Punkt 2 i egenanalysen, mener Gunn Elisabeth Håbjørg, bør være en grundig runde med seg selv, en slags personlig SWOT. Og da skal det ikke handle bare om jobb og inntekt; yrkesveien videre dreier seg også om en viktig del av livet. Derfor må en spørre seg: Hva liker jeg, hva er jeg egentlig interessert i? Hvilken kompetanse og verdi har jeg i et sivilt arbeidsliv – og hva slags utfordringer er jeg ute etter, om noen?

Forsvarsansatte er vant til å flytte på seg, og å bli forflyttet – også organisatorisk. En skal ikke være redd for omorganiseringer om en melder overgang til det private, framholder Håbjørg, som på to år har opplevd like mye organisasjonsdynamikk som på de siste tjue i Forsvaret. Omstillingsevne, og endringsvilje, altså! Selv har hun måttet legge inn mer endringsvilje enn noen gang før i karrieren. – Jeg har endret meg mye, og mer i en annen retning enn hva jeg trodde.

Da handler mye om å ha et åpent sinn, forklarer Håbjørg. Om å tørre utfordre seg selv og egen komfortsone, og eksponere seg for det en ikke kan. Om å være nysgjerrig.

– Nysgjerrighet er en verdifull egenskap, uansett.

Selvsalg

Som i sivil sektor bygger ansettelser på høyere nivåer i Forsvaret på intervjuer, ikke bare skjematiske må/skal-krav. Men for få har trening i å bli jobb-intervjuet, mener Håbjørg.

Punkt 3 i egenforberedelsen er derfor å kunne presentere seg selv på en god måte, selge seg selv overfor den ønskede arbeidsgiver. – Du får ikke jobb på å svare hvor mye du ser fram til å lære noe nytt! slår den tidligere FPVS- og dermed rekrutterings-sjef i Forsvaret. Uten omsvøp.

– Vi må tenke gjennom hvilken implisitt kompetanse vi har med oss fra Forsvaret; hva vi har gjort og levert, hva som bor i oss.

En militær yrkesbakgrunn er oftest ikke begripelig utenfor Forsvaret, og det hjelper ikke hvis man i tillegg henfaller til forsvarsk sjargong. Gå gjennom yrkeserfaringen, stykk den opp i prosjekter, anbefaler Håbjørg. Da blir det lettere for deg selv å se hva du har gjort og faktisk kan. Dermed blir det også lettere for en arbeidsgiver å skjønne hva du kan – og kan gjøre der. Da vil mye relevant, men i utgangspunktet litt udefinert, erfaring komme bedre fram, forklarer hun, som et punkt 4 i serien forberedelser:

– Tenk på jobbene du har hatt i løpet av forsvarskarrieren som en lang rekke prosjekter, og som du har bidratt til. Ut over konkrete, fagspesifikke oppgaver du har vært med på å løse har du ledet og støttet, prosjektert og planlagt.

Da, fortsetter Håbjørg, vil det vil fort vise seg at man har mye relevant erfaring, og da blir den utydelige militære bakgrunnen og ulne erfaringsverdien mer begripelig. – Du må sette deg selv i sentrum, og få fram hva en arbeids- eller oppdragsgiver får med deg!

Jo, medgir brigaderen/rådgiveren, det er nok en del stereotypier om forsvarsfolk ute og går i det sivile, men kanskje også omvendt? Desto viktigere er det å få fram den reelle kompetansen. Derunder ikke minst den drillede, iboende egenskapen: Evnen til å ta tak, gjøre det som gjøres må, fikse det som fikses skal!

Selvsagt

En arbeidsgiver er interessert i å vite mer om deg. Du som arbeidssøker må vise interesse for virksomheten, jobben eller oppdraget det er snakk om. Som punkt 5 i serien gode råd for en godt forberedt overgang er det en selvfølge, framholder Gunn Elisabeth Håbjørg, å sette seg inn i selskapets eller etatens virksomhet – og verdier.

Hvor godt hadde hun så selv forberedt seg? Vi fornemmer at disse rådene er basert på egne erfaringer, etter overgangen fra det militære system til det private arbeidsliv. Hvor godt hadde hun selv satt seg inn i denne nye verdenen? Forsvaret har sin sjargong, sin bukett med bokstavugress; forkortinger og begreper. Men dét har også privat næringsliv!

– COO og CFO, en CTO, for ikke å snakke om en CEO! Dette var helt fremmed for meg da jeg kom hit, men nå er det en del av kjernekompetansen ikke bare å hvite hva bokstavene står for, men hva funksjonene innebærer.

Altså ikke så ulikt kodespråketet i Forsvaret, med sine S’er og G’er, grader og sjefsnivåer.

Selvskudd

En form for aha-opplevelse har det vært for brigaderen som kom rett fra det personell-innrettede FPVS inn i en annen arbeidslivskultur i Advansia: – I Forsvaret snakkes det alltid om at menneskene er den viktigste ressursen. Her har jeg kommet til en organisasjon der menneskene virkelig ses på og behandles som akkurat det. Jeg har opplevd en langt større profesjonalitet i måten man tar imot og tar vare på ansatte i det daglige.

Men for øvrig: Strukturene er ikke nødvendigvis så forskjellige. Det er hierarkier over alt, og det er byråkrati og tidstyver – og motsetninger og motbør. Friksjon. I en artikkel i fagbladet Ledernytt tok Gunn Elisabeth Håbjørg i vinter til orde for mer friksjon. Der militær lærdom, med salige von Clausewitz som ett sannhetsvitne, går ut på at friksjon fører til fall, mener altså Håbjørg at friksjon er flott! For friksjon er også fysikk, friksjon får ting til å henge sammen, framholder strategirådgiveren. Og, og viktigst i denne sammenhengen: Friksjon får konstruktiv uenighet opp i dagen, på veien mot bedre løsninger, noe som forhindrer den lumske motstandsløse enigheten, skapt av friksjonsfri gruppetenking. – Vi må tørre å stille spørsmål, og mer enn vi er vant til fra Forsvaret.

Et ytterligere råd fra ex-brigader Håbjørg, på veien fra en tilværelse der friksjon anses som farlig til en verden der den verdsettes, er derfor dette: – Det må trenes på friksjon, også for å tåle den, håndtere den og utnytte den.

Sluseåpning

Både offentlig og privat sektor er ute etter dyktige folk, og ofte de samme. Begge sektorer er avhengige av å rekruttere, og å få folk til å bli. Forsvaret ikke minst. Likevel mener Gunn Elisabeth Håbjørg at Forsvaret er for redd for å gi slipp på folk – og for å ta dem tilbake!

– Forsvaret burde åpne slusene mer, og flere skulle sluttet tidligere, sier hun noe kjettersk, men ikke uten en klar strategisk idé bak påstanden, og anbefalingen: – Flere burde også vært re-rekruttert, hentet tilbake med mer erfaring og nye perspektiver fra livet utenfor forsvarsbobla. Det burde være større flyt mellom Forsvaret som arbeidsplass og det sivile arbeidsliv.

Men er det ikke et tap for Forsvaret, og dermed for samfunnet, når eller hvis mange – eventuelt for mange – forlater bruket? Håbjørg snur på det: Folk med utdanning og erfaring fra Forsvaret, og som tar seg ny jobb utenfor, fører ikke til noe tap for samfunnet: De tilfører andre deler av samfunnet stor verdi i form av kunnskap om beredskap og krisehåndtering gjennom totalforsvaret. Og kan altså være enda mer verdifulle for Forsvaret – dersom de går tilbake. Hvis og når det åpnes for det. Forsvaret burde faktisk overprodusere nettopp med tanke på dette.

Gunn Elisabeth Håbjørg har vinket far vel til Forsvaret. Sluttet. Hun kan hver morgen velge dagens antrekk – og i stor grad: dagens oppgaver. Og synes, p.t., at det er helt strålende! Er det så et endelig far vel, eller er hun åpen for å etterleve sin egen anbefaling om re-rekruttering av flere offiserer som har trådt ut av rekkene? – Jeg utelukker det ikke.

(Så skal vi ikke her fortelle suksesshistorien til trønderjenta som rådgiver, mentor og ‘Tante Sofie’ for det nordlandske suksessfotballaget Bodø Glimt; erkerivalen til hennes medfødte hjemmelag RBK! Også der nord for Polarsirkelen har hun altså hatt fingre med i spillet, lagspillet. I eliteserien. Hvilket igjen viser at mulighetene er mange, hvis et tør ta spranget!)