Pliktfølelse og ansvar. Frykt og forventninger.

En samtale med spesialstyrkeoffiser, realitybefal og forfatter John Hammersmark om pliktfølelse og tilpasningsdyktighet, intensjonsjakt og oppdragsfokus, med mere.

– Rettskaffenhet og ærekjærhet! Ydmykhet og lærevilje. Oppdragsfokus og orden. Tilpasningsevne og pliktfølelse. Verdier og holdninger.

Stikkordene sitter ikke langt inne, på spørsmål om hva en offiser tar med seg fra Forsvaret og inn et sivilt yrkesliv. John Hammersmark har vært der – og foretatt forflytningen fra en krevende offisersstilling til en kreativ fristilling, via en ansvarsfull næringslivsfunksjon. Det er en oppfatning av offiseren som relativt rigid og lite fleksibel. Hammersmark avviser ikke at det kan være noe i det. Men mest er det en feilaktig oppfatning. Fordommer.

– Det er til en viss grad reelt, men er ikke nødvendigvis negativt. Vi en opplært i orden, fordi vi må ha ordning og reda for å løse oppdrag, påpeker Hammersmark. For å løse oppdrag med liv og helse i behold. – Vi er ganske tilpasningsdyktige, forsikrer han.

Rettskaffen og sta

Offiserer er trent til samarbeid, til å jobbe i team. Så hevder Hammersmark at man også bør være individualist, og at egenrådighet er en ressurs! – Samarbeid og stahet må gå hånd i hånd mener han. For det er stahet det handler om: Rasjonell stahet. Å stå for noe, og ikke la seg lede, eller forlede, av motestrømninger og instagrampåvirkere.

John Hammersmark er krigsskole- og stabsskoleutdannet offiser med bakgrunn fra Hæren og Forsvarets spesialstyrker (FSK); så næringslivsleder innenfor sikkerhet og beredskap, og nå: foredragsholder, forfatter, rikskjendis og atskillig mer – gjennom mange kanaler og på atskillige frekvenser.

Hammersmark har bygd sin egen, sterke merkevare – seg selv. Hvordan ville han brandet norske offiserer overfor sivile virksomheter? Hva er styrken som bør framheves, ikke som reklame, men som substans? Hva er essensen, hva må en arbeidsgiver kunne forvente av en offiser som ressurs?

– Rettskaffenhet, begynner han med. – Gode holdninger, pliktfølelse, ærekjærhet. En innstilling til at oppdraget skal løses, uansett vær- og føreforhold, og med det vi har av ressurser til rådighet. Vi gir oss ikke! En offiser skal være til å stole på. Offiserer flest er mer fleksible enn fordommene tilsier. Vi er tilpasningsdyktige.

«Vi»? Sluttet han ikke i Forsvaret for snart ti år siden? Jo, men har du vært soldat hører du alltid til flokken. Selv om den vinrøde bereten er erstattet med en oransje, som i hans eget tilfellet. Den oransje, som altså er den høythengende bereten til Kompani Lauritzen! Som kaptein Hammersmark også bærer med stolthet.

Essensen er: Å være offiser er ikke noe man var, det er noe man er – og forblir; innerst inne.

Personen John Hammersmark virker ikke sta. Men står for mye. Offiseren Hammersmark er utvilsomt sta. Han gir seg ikke, selv om han har forsøkt dét også! understreker han. Den militære bakgrunnen sitter i. Holdningene, viljen. I møte med rekrutter i kjelleren motiverer han og maner fram uante krefter.

Offiser og foredragsholder
Født: 1972
Selvstendig næringsdrivende, Hammersmark solutions, fra 2022
Kaptein i Kompani Lauritzen, fra 2020
Direktør, Norges rederiforbund, 2015–2022
Styremedlem, Næringslivets sikkerhetsråd, 2017–2022
Senior stabsoffiser, Forsvarsdepartementet, 2014–2015
Hæroffiser, 1992–2014

foto: Matti Bernitz/TV2

Samarbeid og samhold

‘Hammers’ er høyt og lavt – som da han var i spesialstyrkene. Mange har hørt foredraget «Det kan alltid bli verre», hørt podkaster med ham, lest om ham i Dagens Næringsliv, sett ham hos Lindmo eller fulgt ham i Kompani Lauritzen – eller på Facebook, eller på Instagram… Eller kanskje kjøpt bestselgeren «Over norm»:

Her hevder John Hammersmark og makker Christopher Pahle at «Du klarer mer enn du tror» – med erfaringer og erkjennelser, refleksjoner og råd. Få har derimot lest masteroppgaven hans ved Forsvarets stabsskole: «Utvikling av norske spesialstyrker: symbolikk eller militær nytteverdi?». (Som utvilsomt består plagiat-testen: Dette var, i 2010, en av de aller første offentlige framstillinger av de myteomspunne spesialsoldatene! Og lenge pensum på Stabsskolen.)

Hva er det så den tidligere offiseren ønsker å bidra til i det offentlige rommet han har akslet seg plass i? Han vil ha folk til å reflektere over tilværelsen; over hverdagens hamsterhjul – for bedre å mestre utfordringer og utnytte muligheter. Med en dose motivasjonsstøtte som trekker tunge veksler på ledelsesfilosofi fra Forsvaret.

John Hammersmark henvender seg til individet, men snakker om kollektivet: Om laget eller troppen – om flokken. Vi tilhører en flokk, en gruppe, et team, også i arbeidslivet; enten det er i Forsvaret eller andre steder, framholder han. Samarbeid og samhold i flokker var noe Homo Sapiens lærte seg å verdsette for mer enn tretti tusen år siden. Av nødvendighet. Og som er minst like nødvendig i en militær styrke i dag. Av minst like stor nødvendighet. Og i sivil virksomhet?

– Når verdien av å fungere sammen fortsatt er så stor, funderer Hammersmark, – hvorfor blir ikke dette løftet mere fram? Det er jo vinn–vinn–vinn på alle kanter, mener han. Uansett hvor, men selvsagt mer enn noe sted i Forsvaret. Der kan samarbeid og samhold være et spørsmål om liv eller død. – Samholdet må være så godt, så sterkt, at vi er villige til å dø for hverandre. Derfor må vi bli best mulig på samarbeid. På å gå mot samme mål, og aldri gi opp. På å løse oppdrag sammen, og med en sterk kultur i bunn: Jegerånden.

Dø for hverandre i næringslivet, der en snarere kan få inntrykk av at det motsatte skjer? I prinsippet bør det være sånn også her, selv om konsekvensene er mindre, mener Hammersmark. Det handler om forståelse for felles mål, og vilje til å nå dem; sammen: – Med energien og emosjonene som oppstår mellom oss mennesker når vi får dette til, utvikler vi et sosialt superlim.

En forutsetning for å løse oppdrag er å forstå det – og omgivelsene. En må evne å skille mellom prosedyrer, prosesser og planer, mål og middel. For mange tror metoden er målet.

– Situasjonsforståelse er helt avgjørende, nærmest uansett i livet, men det hjelper ikke å ha et godt situasjonsbilde hvis en ikke forstår det! Etterretning er avgjørende i en operasjon. En god offiser, en god leder, er god på å forstå omgivelsene. I FSK oppfordret vi alle til å lese, og lese seg opp på forholdene, for å forstå dem. Denne evnen kan ikke overvurderes.

Mestring er verdens beste premie, forkynner John Hammersmark. Mens frykt står i veien for mestring. Fryktkultur er en indre fiende. – Fryktstyrte valg er hemmende fordi de ikke fokuserer på det som skal skje, det vi ønsker å oppnå, men på det som kan gå galt.

Verdier og ansvar

Så da, Hammersmark, degradert fjernsynsbefal og dåttkåmmoffiser, med en fortid som oberstløytnant og nestkommanderende i Forsvarets spesialkommando: Hva er den største sivile nytteverdien av en militær karriere? Hvor relevant er bakgrunn fra spesialstyrker og militære strukturer i et krevende næringsliv eller en utfordrende offentlig sektor?

Noen stikkord: Erfaring, trening, øving. Vekselvirkning mellom teori og praksis. Prøving og feiling – og læring. Evne til å lære av feil. Vilje til endring, basert på erfaring – og egne og felles feil; mot til å utfordre gamle læresetninger og tradisjoner når de står i veien for nødvendig utvikling. Altså mye et spørsmål om kultur, om holdninger. Gode holdninger. Om å gjøre det som er rett, også når ingen ser deg. – Når hørte du sist ordet øyentjener? spør Hammersmark, retorisk. Nettopp.

En leder, en medarbeider, må være til å stole på. – Du kan stole på en offiser, mener oberstløytnanten. – Stole på at jobben blir gjort, oppdraget løst.

– Verdier er viktig, understreker Hammersmark, forutsatt at de gir mening, blir fulgt og har verdi, rett og slett. – Vi er nødt til å lade begrepet verdi med verdi igjen.

Ansvar er én av det tre kjerneverdiene i Forsvaret, i tillegg til respekt og mot. ‘Ansvarsglede’ skriver Hammersmark om; hva pokker er nå dét? Det handler om, og forutsetter, muligheten til å prøve og feile, forklarer han, og gleden av å mestre oppgaven; ansvaret.

Har en offiser større ansvarsfølelse, eller ansvarserfaring, enn andre? – Det heter seg at ansvar ikke kan delegeres. Det er jo feil. I Forsvaret blir en leder alltid gitt ansvar, på alle nivå. Og vi får anledning til å prøve oss. Prøve og feile; og lære. Selv om noen høyere enn deg i systemet til slutt må ta ansvaret, så har alle under også ansvar.

Ydmykhet og nysgjerrighet

Er det så riktig, som sies så ofte at en bare av den grunn bør bli skeptisk til gehalten; at Forsvaret har landets beste lederutvikling? Alt i alt: Ja, mener Hammersmark. – Ikke fordi den ikke kan bli bedre, men fordi det ikke er noen annen som er bedre! Fordi den er en miks av teori og praksis, og vi får prøvd oss som ledere, hele tiden. Vi får prøvd ut hva som funker, vi får bygd opp praktisk erfaring. Og vi lærer å lære, også ydmykhet!

Ydmykhet: Ikke som en svakhet, men som en styrke, manifestert som respekt: Ydmykhet overfor seg selv og dem rundt deg, overfor oppdraget – og motstanderen. Eventuelt konkurrenten. Hammersmark har stått overfor Taliban, kjempet med sitt team, med livet som innsats. Uten respekt for motstanderen og ydmykhet overfor oppdraget, endres oddsene. Og ikke i egen favør.

– Ydmykhet er et av de mest avgjørende grunnlagene for læring og utvikling. For ydmykhet innebærer også nysgjerrighet, og uten nysgjerrighet, hvor mye lenger kommer vi da? spør Hammersmark. – Uten nysgjerrighet blir vi stående på stedet hvil. Dét er i lengden ingen ønsket posisjon, verken på slagmarken eller i markedet!

Ydmyke offiser? Contradiction in terms? Nei, slår John Hammersmark fast, og kjemper mot stereotypier; for et mer nyansert bilde at offiseren som karakter og yrkesutøver. Som leder og spesialist – og generalist:

En spesialsoldat er, betegnelsen til tross, en generalist; en jack of all trades, master of none. Unntatt nettopp på å være spesialsoldat; altså generalist på spesielt høyt nivå. Og ja, mener Hammersmark, dette er en høyverdi erfarne offiserer tar med seg til det sivile yrkesliv: Ikke bare fra spesialstyrkene, men fra hele Forsvaret; fra en karriere der en har vært innom en rekke stillinger, hatt utallige ulike roller og svært varierende oppgaver. Alltid med for få ressurser, alltid innstilt på likevel å gjøre det beste ut av situasjonen, få mest mulig ut av ressursene. Løse oppdraget. – Og alltid ta vare på og utvikle menneskene i teamet ditt under marsjen.

Lederevne og ledevilje

Så er det fastslått: Offiserer har god lederutdanning, lang ledererfaring. De kan brukes som ledere. Men etter endt militær karriere vil noen ut i en sivil stilling – og ikke lenger være leder. Kan man lære gamle offiserer nye triks; lar de seg lede?

– Ja, svarer John Hammersmark. – Fordi de er vant til både å lede og bli ledet. Praktisk talt uten unntak har alle ledere i Forsvaret en leder over seg.

Skrittet over i sivilt arbeidsliv innebærer betydelige endringer, men omstillingsevnen har de med seg fra Forsvaret – fra utallige omstillingsprosesser og beordringer.

– Jeg er trygg på at eldre offiserer vil la seg lede av yngre, dyktige ledere. Vi er vant til kommandokjeder.